EN HELT VANLIG HVERDAG

Heisann! Dette er mitt aller første innlegg. Jeg kommer til å forbli anonym av flere grunner. Jeg har ofte tanker som skal forbli tanker, og vil ikke sette et ansikt til disse tankene. For jeg tror det er mange som føler det slik, men som ikke vil rope det høyt. Formålet mitt med denne bloggen er å lette på «trykket», slik at kanskje hverdagen min skal bli lettere når disse tankene blir skrevet ned og sendt ut.  Kanskje jeg finner meg selv igjen? Jeg som person er veldig utadvendt, men får sjeldent sagt de tingene som virkelig gjelder; jeg er veldig flink på å le bort det som er seriøst. Jeg får fullstendig panikk så fort jeg føler at noe blir seriøst og kan påvirke meg.

Jeg vil dele litt om min kjærlighetsliv, om det i det hele tatt kan kalles et kjærlighetsliv. Den endeløse jakten på å finne kjærligheten. Finnes det en for alle?

Hele livet har jeg vært den som ikke er redd for å snakke høyest, og har vært veldig opptatt av at ting skal være rettferdig for alle. Men etterhvert som jeg har blitt eldre har dette blitt et problem. Jeg synes det er vanskelig å snakke om hva jeg føler i ulike settinger og hvorfor. Hvertfall om de tingene som er viktig. Jeg kan godt forteller noen at jeg har hatt en dårlig dag på jobb, fordi jeg har sovet dårlig. Men jeg forteller ikke om den delen at jeg har vært våken store deler av natten fordi jeg er bekymret for morgendagen – om alle tankene som kommer så fort jeg er alene og kan sitte timesvis og bare se i en vegg. Jeg synes det er vanskelig å ta ulike standpunkt og stå for det. Jeg er heletiden redd for hva skjer om jeg sier ditt eller datt. Hva skjer nå?

Jeg har alltid hatt enormt mye samvittighet, og mener selv at det har formet meg som person. De siste årene jeg har forandret meg enormt, og vil med denne bloggen finne ut hva som har skjedd. Hvem er jeg? Jeg har ikke den indre entusiasmen lengre. Før kunne jeg mene noe om alt, og ble veldig revet med og generelt veldig interessert i alt. Nå føler jeg at det meste er litt «samme det vel». Jeg lurer på hvor har jeg blitt av i alt dette? Hva er lykke?

Adjø